Opsjoner - ikke et onde men et fordelingspolitisk instrument!

Pressen har vært full av harmdirrende innlegg om Hydro ledelsens utbetalinger ifm avviklingen av deres opsjonsprogram. Kritikken om beløpets størrelse har vært mest fremtredende, men bak denne ligger en en mer prinsippiell holdning til opsjoner som belønningordning. Opsjoner fremstilles som et udelt onde som regjeringe vil til livs. Er opsjoner derfor et instrument som bør fjernes helt?

Svaret er ubetinget nei! Opsjoner kan være en veldig god ting, det er hvordan opsjonsavtalene er utformet og på hvilke avtalepremisser opsjonene baserer seg på som evt er problemet. Opsjonsavtaler er faktisk en god ordning for å sikre at ansatte som ikke har råd til å kjøpe aksjer allikevel kan få muligheten til å høste av en verdiøkning som skapes i det selskapet de arbeider. Det er faktisk slik at de aller færreste har masse penger som de fritt bruke til å kjøpe aksjer for. Dersom opsjonsavtaler fjernes som ordning, eller skattelegges slik at det blir uinteressant, fratar regjeringen mange ansatte med få eller ingen likvide midler å få del i en verdiskaping de selv har vært med på å skape. Det bør nok det mest ytterliggående ventrepolitikere tenke igjennom før de dømmer opsjonsavtaler på et umoralsk grunnlag.

At opsjonsavtaler kan misbrukes er riktig, men regjeringen har vel neppe tenkt å fjerne f. eks. arbeidsledighetstrygd som ordning selv om noen misbruker den?